Brudeparet hadde gjort det jeg ønsket å gjøre for 12 år siden: De hadde kun runde bord, med flotte hvite duker. Og alle stolene var "kledd" i hvitt også. Hele bryllupet var så vakkert og enkelt (på en positiv måte). Det var så ekte kjærlighet; så romantisk og rørende som det kan bli, når alt kommer fra rett fra hjertet.
Allerede i kirken kom mine første tårer, da bruden gikk opp kirkegulvet med sin far. (Og jeg gråter normalt ikke i bryllup, vet ikke hvorfor...) Men noe rørte meg. Og da en venn av brudeparet kom opp og spilte gitar og stille sang "Jeg er så glad i deg", rant tårene hos nesten alle i salen. Og vi klappet alle spontant da han var ferdig!
Og jeg må ta med til slutt; de hadde den flotteste kaken jeg har sett! Jeg skal legge ut bilde av den så snart som mulig :o)
Nydelig bukett :)
SvarSlett