Alle har lov til å endre mening!

Min mann syns at jeg er et lite "luksusdyr". Selv syns jeg at det er å ta vel hardt i. 

Så hva om jeg liker at ting er fine, rene, sikkelige, varme og behagelige? En trenger ikke å si nei takk til å overnatte ute i telt, (med et super tynt liggeunderlag - i en skrå bakke - og med "lett" yr), bare fordi en er "fin på det"... Jeg hadde bare ikke lyst i dag!

Jeg har overnattet ute i telt mange ganger, fra jeg var liten og opp igjennom hele ungdomstiden. Vi bodde ved havet, og ingenting er som å ta båten ut til en liten øy, bade, grille og overnatte i telt. Jeg syns at det var topp!

Men etter at ungene kom (og jeg har konstant søvnmangel), så er liksom ikke telttur det som frister mest. Da husker jeg myggen, roten som stakk opp i ryggen på meg, regnet som rant inn i teltet og alle maurene. En natt ute i hagen? Ok. En kort ferietur for 4 stykker i telt? Nei takk.

Så da kom kommentaren igjen;" luksusdyr".

Jaja. Så tenkte jeg ikke noe mer på det - før jeg tilfeldig oppdaget campinglivet på nytt i kveld.

Se DETTE var noe annet :o) Nå har jeg faktisk LYST til å drar på telttur! Fullstendig betatt viste jeg alle bildene til min kjære - og hva skjer? Ble han glad og begeistret fordi jeg endret mening? Nei. Han himlet med øyene. Og så skjedde det igjen, litt syrlig - "luksusdyr".

Her kan jeg bo...

Og her kan jeg bo...

Her kan jeg iallefall bo - sjekk utsikten!

Jeg kunne jammen overnattet her også jeg!