fredag 12. februar 2010

Rosa lykke



Det nærmer seg den store kjærlighets dagen... St. Valentines Day! Og hva passer bedre enn dette søte, rosa huset? Jeg gleder meg til søndag, for vi skal feire dagen sammen med familien. (Ok, kanskje mest siden det er morsdag også, men dette innlegget skal handle om kjærlighet).


Og til alle dere som ikke liker denne dagen, og som syns at den er noe kun for handelstanden - vil jeg si meg helt uenig! (Det er nesten like gale som de som påstår det samme om julen).

Da jeg var liten flyttet vi til Amerika, og det er ikke til å legge skjul på at dette har påvirket meg veldig mye opp igjennom årene... inkl. mitt syn på St. Valentins Day. Jeg husker denne dagen som noe stort. Røde hjerter, røde roser, røde kinn og lykkelige ansikter. Alle ungene gav hverandre kort og hjertedrops på skolen. Jeg husker smil, latter og en god stemning.
Selv om jeg var liten, så oppfattet jeg at dette var romantisk - noe fint. Folk var snille med hverandre og i godt humør. (Og ja, det minnet litt om det en føler til jul).

Dette ER en romantisk dag, og en trenger faktisk ikke legge så mye penger i det. (At jeg kommer rett fra jobb, hvor jeg har solgt x-antall Valentins kort, skal dere ikke bry dere om nå... kremt) 
Det er noe i ordtaket "det er tanken som teller". Og da mener jeg ikke at mannfolk sier "vel, jeg tenkte på å kjøpe en blomst eller et kort", men at vi faktisk gjør noe fint for den vi er glad i. 


Mannen min (som er helt fantastisk) er den som vasker opp hos oss. Jeg rydder og ordner jeg også, det er ikke det. Men jeg lager som oftes mat, og så "orker jeg ikke" å rydde alt opp etter meg. Og helt ærlig - jeg vet at han er en "kontroll frik" på dette med å ha det fint & ryddig på kjøkkenet... så jeg vet at han tar det.  

Så poenget er: de gangene jeg virkelig rydder og vasker på kjøkkenet, blir han så glad! 
(Tipper at min mor nå gremmes av to ting. 1) Jeg er for ærlig og utleverende og 2) jeg sier at jeg ikke rydder opp etter meg, noe som ikke er bra.)


Det skal så lite til for å gjøre et annet menneske glad. Før var vi ute og spiste + kino, men etter at vi fikk barn er det ikke like lett å stikke ut en tur. Eller å reise bort en helg. Men vasker jeg opp, og han skraper is av bilen min før jeg skal på jobb, så er vi begge glade den dagen. Fordi det var noe uventet og hyggelig.
Sier jeg at han ikke må ha på seg den skjorten før han går ut med guttegjengen - fordi han ser for bra ut i den, så ler han. (Når jeg tenker meg om så hadde jeg også likt den kommentaren... hvorfor sier ikke han det til meg før jeg går ut? Hm).


Ønsker alle en fin helg & søndag!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar